Flere ganger på bloggen har jeg
sagt a og ikke b. Kjenner at jeg vil gi dere faste
lesere et lite innblikk bak fasaden
Nå er
det 2 år siden jeg
har jobbet...
For andre kom det kanskje
ikke som noe sjokk, for kroppen min har
sagt ifra i mange år med daglige smerter
For meg
kom det som et sjokk
Et stort sjokk...
Jeg opplevde en stor sorg
ved ikke lenger å kunne gå på jobb. En
fantastisk jobb med fantastiske mennesker
og fantastiske faglige utfordringer. En klisje
jeg vet, men for meg en sannhet...
Så var det dette å finne en diagnose da
Ubrenthet, utmattelse, ME, depresjon, stoffskifte,
you name it. Jeg har tatt de blodprøver som
er å ta og de undersøkelser som er å ta
De har vell landet på kronisk
utmattelse...
Jeg har prøvd behandlinger
som er å prøve. Fysioterapaut,
akupunktur, terapaut,
rekreasjon...
Det eneste som som
ser ut til å hjelpe, er hvile.
Myyye hvile
Det har vært tøft for en kreativ og aktiv sjel
Jeg liker å være sosial tilstede, og engasjert både på jobb
og som representant gjennom andre fora
Plutselig bare å sitte hjemme, ikke tåle lyder,
ikke orke ungene, ikke orke å bidra noe hjemme og ikke
orke å være sosial, ikke orke å smile...
Det å si nei har vært en gjenganger disse årene...
Ikke fordi jeg ikke har lyst, men fordi jeg ikke makter
Kontaktnettet er ikke lenger så stort, naturlig nok
Heldigvis orket jeg etterhvert å begynne å skape igjen
Det, sammen med blogging har vært en livredder for meg det
siste året. Tilbakemeldingene fra dere, det å lese andre
blogger har gjort at jeg har klart å holde hode
over vannet. Et kikkehull ut i verden
Phuuu...
Trengte bare å få det ut
Bloggen viser ikke virkeligheten
Den viser en liten del av en stor og
komplisert verden. Sikkert som
din. Dette er mitt pusterom
fra alt det andre
Takk til modige
bloggere som har inspirert
meg til å skrive dette
Ida
Nina
Jeg skal bli bedre!
Det tar bare litt lengre tid
enn jeg trodde...
Fin
dag
te
dæ
♥
Klæm